Genetisk ingeniørteknikk ble først oppdaget av indonesiske forskere, Bambang Sugiyono på 1980 -tallet.
Genetisk ingeniørforskning i Indonesia har produsert transgene planter som ris, mais og soyabønner.
Genteknologi brukes også til å utvikle en virusvaksine som er i stand til å håndtere forskjellige sykdommer, for eksempel fugleinfluensa og svineinfluensa.
Indonesia har en genetisk ingeniørforsknings- og utviklingsinstitusjon, for eksempel Center for Technology and Genetic Agricultural Resources and Molecular Biology Center.
En av fordelene med genteknologi er at den kan øke landbruksproduksjonen, slik at den kan imøtekomme behovene til nasjonal mat.
Genteknologi kan også bidra til å overvinne miljøproblemer, for eksempel å skape planter som er motstandsdyktige mot ekstrem klima eller redusere bruken av plantevernmidler.
Indonesia har en lov som regulerer bruken av genteknologi, nemlig lov nummer 18 av 2002 om mat.
Genteknologi kan brukes til å overvinne helseproblemer, for eksempel å produsere kunstig insulin for diabetikere.
Selv om det er mange fordeler, har genteknologi også risikoer som må overvåkes for, for eksempel miljøpåvirkninger og menneskers helse.
Indonesia har også samarbeidet med andre land innen genteknologi, for eksempel å samarbeide med Japan for å utvikle flomresistent ris.
