Den første indonesiske dramafilmen som fikk en pris på filmfestivalen i Cannes var Leaf on a Pillow i 1998.
Siden 2000 begynte indonesiske dramafilmer å få anerkjennelse på den internasjonale arenaen ved å vinne forskjellige priser på internasjonale filmfestivaler som i Tokyo, Rotterdam og Singapore.
Indonesiske dramafilmer som har flest tilskuere er ayat-ayat Cinta som er sett på mer enn 4,2 millioner seere.
Noen indonesiske dramafilmer tilpasser ekte historier som hva som skjer med kjærlighet? Inspirert av livshistorien til manusforfatteren Dewi Lestari.
Indonesiske dramafilmer reiser ofte sosiale og politiske spørsmål som er i søkelyset i samfunnet som korrupsjon, vold og intoleranse.
Noen indonesiske dramafilmer reiser også religiøse temaer som Ayat-Ayat Cinta og Habibie & Ainun.
En av de mest kjente indonesiske dramadirettene er Garin Nugroho som har vunnet forskjellige internasjonale priser med filmer som Javanese Opera og Javanese Devils.
Indonesiske dramafilmer kombinerer noen ganger elementer av komedie for å tiltrekke oppmerksomheten til publikum som i filmsjekkbutikken neste og Suzzanna: Pust i graven.
Indonesiske dramafilmer har ofte originale sanger som er hits i Indonesia som i filmen What's With Love? og Laskar Pelangi.
Noen indonesiske dramafilmer er tilpasset fra kjente romaner som Laskar Pelangi av Andrea Hirata og Perahu Paper av Dewi Lestari.
