Hakketeknikker ble først introdusert i Indonesia på 1980 -tallet av en gruppe mennesker som var interessert i datamaskinverdenen.
Når teknologi og internett utvikler seg, blir hackingteknikker stadig mer populære i Indonesia, spesielt blant unge mennesker.
Det er noen av de mest brukte hackingteknikkene i Indonesia, inkludert phishing, sosial ingeniørvitenskap og brute force.
Phishing er den mest brukte hackingteknikken i Indonesia, der angripere lager falske nettsteder for å stjele brukerens personlige informasjon.
Sosialteknikk er en hackingteknikk som involverer psykologisk manipulasjon for å få tilgang til ønsket system eller informasjon.
Brute Force er en hackingteknikk som gjøres ved å prøve alle mulige kombinasjoner av passord for å finne den riktige.
Det er mange aktive hackinggrupper i Indonesia, inkludert Jember Hacker Team, Black Coder Crush og Indonesian Cyber Army.
Indonesia har en lov som regulerer datamaskin- og nettforbrytelser, for eksempel lov nummer 11 av 2008 om informasjon og elektroniske transaksjoner.
En rekke kjente indonesiske hackere, inkludert Agung Prabowo, er kjent for å angripe regjeringssteder og store selskaper, og Wildan Yani Ashari, som har kallenavnet Red Jago på grunn av hans evne til å få tilgang til beskyttede steder.
Selv om det hacker ulovlig og kan skade enkeltpersoner eller selskaper, er det også hackere som gjør etisk hacking eller hvit hatthakk for å forbedre systemets sikkerhet.
