Humanismus er et syn på livet som plasserer mennesker som sentrum for alle livsaktiviteter.
Moderne humanisme ble først introdusert i Indonesia i den nederlandske kolonitiden på 1800 -tallet.
Humanismebevegelsen i Indonesia ble stoppet under den nye ordenen fordi den ble ansett for å være i konflikt med forståelsen av kommunismen.
En av de berømte humanistene i Indonesia er Sutan Takdir Alisjahbana, en forfatter og intellektuell.
Humanisme i Indonesia er ofte assosiert med sekularisme og liberalismebevegelser.
Humanisme i Indonesia regnes ofte som en bevegelse som prøver å kombinere vestlige verdier med indonesisk kultur.
Humanismens bevegelse i Indonesia blir stadig mer populær i reformtiden fordi flere og flere mennesker er klar over viktigheten av menneskerettigheter.
Humanisme i Indonesia er også ofte assosiert med feminismebevegelsen fordi den understreker viktigheten av like rettigheter mellom menn og kvinner.
Noen kjente humanistiske organisasjoner i Indonesia inkluderer Humanities Student Association, Indonesian Humanis Foundation og det indonesiske humanistiske nettverket.
Sammen med utviklingen av teknologi og globalisering er humanisme i Indonesia i økende grad nødvendig for å opprettholde menneskeheten og møte forskjellige fremtidige utfordringer.
