I løpet av den nye ordenen styrte president Soeharto Indonesia i 32 år, fra 1967 til 1998.
I løpet av den nye ordenen ble massemediene i Indonesia kontrollert av regjeringen, og det var ingen pressefrihet.
I løpet av den nye ordenen fikk politiske partier bare lov til ett parti, nemlig arbeidsgruppen (Golkar).
Suharto er kjent som en veldig autoritær leder og har streng kontroll over samfunnet og regjeringen.
I løpet av den nye ordenen ble mange aktivister og kritikere av regjeringen arrestert, torturert og til og med drept av sikkerhetsstyrkene.
Selv om Suharto ledet Indonesia i mer enn tre tiår, ble han aldri valgt direkte av folket.
Suhartos økonomiske politikk kjent som pengeutvikling lyktes med å øke Indonesias økonomiske vekst, men forårsaket også problemer som korrupsjon og stor sosial ulikhet.
I 1998 skjedde opptøyer og massive demonstrasjoner i hele Indonesia, som til slutt tvang Suharto til å trekke seg fra sin stilling.
Etter at Suharto trakk seg, opplevde Indonesia en overgangsperiode mot demokrati som ble farget av politisk reform og konstitusjonell endring.
Selv om demokratiet er implementert i Indonesia, er det fremdeles noen autoritære handlinger utført av regjeringen, for eksempel brudd på menneskerettigheter og forfølgelse av minoritetsgrupper.
